tirsdag 29. januar 2013

Jailhouse accomodation


Da er jeg kommet til siste stopp på New Zealand turen min, nemlig Christchurch. Skal ned i byen i morgen og se hvordan byen ser ut etter jorskjelvet i 2011. Halve byen skal visst fremdeles være stengt, og mange flyttet fra byen.

Pga. jordskjelvet ble alle hostellene i sentrum ødelagt, så i natt skal jeg sove i et nedlagt fengsel. Det ble lagt ned i 1998 og de har gjort det om til et kjempeflott hostell. 



 De hadde latt et rom være sånn ca slik det var før:




Gitter foran vinduene:


Verden ser litt annerledes ut her nede.




1 - 2 - 3 - bungee!


Rett utenfor Queenstown er det tredje største strikkhoppet i verden, nemlig Nevis bungee. Hoppet skjer fra en plattform over en kløft. De fortalte oss at det er færre som ikke tør å hoppe herfra, i forhold til en bro vi besøkte dagen før, som er verdens første kommersielle strikkhopp. 



En faller 134 m, og bruker ca. 7-8 sekunder på å komme seg ned. Akkurat nok tid til å være livredd, innse at det er helt fantastisk, nyte de siste 2 sekundene med fritt fall før strikken slår inn. Når en sprettet opp gang nummer to drar man i et tau som gjør at føttene kommer løs og en henger i en sele. Så en slipper å bli dratt opp mens man er opp ned. Det var ikke alle som dro hardt nok i tauet, så de ble hengende opp ned. Et skikkelig adrenalinkick :)


Hoppet sammen med to svensker og to nedelendere jeg møtte på Kiwi Experience. Her etter hoppet:




Milford Sounds


Dro på en dagstur til Milford Sounds, som er rangert som en av de fineste plassene og kjøreturene i verden. Det bussjåføren ikke fortalte var at det faktisk var en fjord... De som ga navnet til plassen gjorde en feil, for en sounds er en fjord som er formet av vannet, mens en fjord er formet av en isbree. Så det var litt som å dra hjem igjen for en dag :) De snakket mye om hvor fæle veiene var, og at bussjåføren måtte ha ekstra trening for å kunne kjøre de veiene. Veiene var svingete ja, men ingenting hvis en sammenligner med Norge.







Ride of the rings

Fredag var jeg på ridetur i Paradise (plassen heter faktisk det) utenfor Queenstown og så masse plasser som har blitt brukt i diverse filmer. Eks Prins Caspian (den andre Narnia-filmen) og Wolverine.

Elva her har blitt brukt i åpningscenen til Prins Caspian.


Men viktigst, mye av Ringenes Herre filmene er spilt inn på forskjellige plasser her. Så dette innlegget har høy nerde-faktor og er mest sannsynlig bare interessant for andre Ringenes Herre fans :)

Under har vi Lothlorien, alveskogen. Treet nesten i midten av bilde, med noe hvitt på, er treet som alven kommer frem fra når Gimli skryter av hvor stille dverger kan snike seg rundt.





















They’re taking the hobbits to Isengard! Dette er altså hvor de filmet Isengard, hjemmet til Saruman. Det lille treet midt på bildet er hvor tårnet hans sto.



Noen av hestene var filmstjerner, to av hestene i gruppa spilte i Ringenes Herre. Min hest, Jackie, hadde ikke det...


Amon Hen, stedet der Boromir prøver å ta ringen fra Frodo, de blir angrepet av orker og Boromir dør.



Litt random fakta fikk en også:
-    - 75 % av riders of Rohan var kvinner. 
-    - Peter Jackson (regissøren) spiller i alle sine filmer. Eks som en random fyr utenfor The Prancing Pony i den første filmen, en ork i film to og som spøkelset som Legolas skyter en pil gjennom i den siste filmen.
-    - De prøver å ta vare på dette området i NZ, så når Peter Jackson og temaet kom opp, tok de først bilde av alt, tok vekk det de ikke ville ha med i filmen. Når de var ferdige plasserte de alt tilbake slik det var før de kom. Nesten på høyde med presisjonen til CSI sa guiden.



søndag 27. januar 2013

Puzzle World

En morgen gikk turen til Puzzle World, der en kan se mange forskjellig illusjoner. 

Når en gikk rundt i rommet under så det ut som om ansiktene fulgte etter deg. 



Et skjevt rom, ble småkvalm av å være der inne av en eller annen grunn. Jeg var ikke den eneste...


Kan du se menneskene?


De hadde også en svær labyrint. Målet var å finne alle fire hjørnene, og så komme seg ut igjen. Det gikk ganske greit å finne hjørnene, problemet var å finne veien ut. Til slutt hadde vi gått rundt så lenge at det nesten ikke var løye lenger... :P Det sto at folk vanligvis gikk mellom 1,5 til 3 km rundt i labyrinten.


Franz Josef

Det virker veldig teit å dra til andre siden av verden for å gå på en isbree, når vi har så mange i Norge. Men, sånn ble det allikevel. De har mange isbreer her i NZ, men det som er spesielt med isbreen Franz Josef er at den ligger rett ved en regnskog. Pga. at det ikke lenger er mulig å komme seg på isbreen på vanlig måte, fløy vi opp dit i helikopter. Det var høydepunktet av dagen :) Kult å gå på isbreen, men ikke så fantastisk som alle sa at det var. De to første bildene er fra når vi klatret ned i og gjennom en liten hule for å komme ut på andre siden. 








Meg og Sheena i helikopteret. Fikk sitte foran på veien tilbake :)


fredag 25. januar 2013

Druer og kajakk


Før vi kom til Franz Josef var vi en natt ved Lake Mahipua, der den berømte The Poo Pub ligger. Det er tradisjon at en velger et tema og kler seg ut. Vårt tema var Anything but clothes... Så jeg kledde meg ut som en drueklase :)


I Franz Josef var vi ute i kajakker og padlet ganske langt på en innsjø, de snakket om 3 km en vei i motvind... På andre siden av innsjøen padlet vi inn i en elv som gikk gjennom beskyttet regnskog, som ingen har lov til å gå inn i.







Nydelige New Zealand

I to dager har vi kjørt langs vestkysten av New Zealand. Sjåføren Flea snakket om at det var en av de fineste kjøreturene i verden, og jeg skal ikke si noe imot det. Veldig greit med en buss som stopper på alle de fine plassene langs veien, inkludert en del gåturer.

Abel Tasman, som først så New Zealand, gikk ikke i land. Når en ser på noen av bildene skjønner en hvorfor.









Morsom fugl som ikke kan fly. Beslektet med kiwi fuglen. Nedenfor ser du Pancake Rocks.



fredag 18. januar 2013

Kaiteriteri

Jeg er nå ferdig med nord-øya og har tatt en ferje over Cook Stait (oppkalt etter James Cook, som var den første europeeren som satte sin fot på NZ). Den lille byen/plassen Kaiteriteri ligger rett ved nationalparken Abel Tasman park, oppkalt etter den nederlandske utforskeren Abel Tasman som var den første euopeeren som så NZs. Han gikk ikke i land, men kom hjem til europa, ga landet dets navn etter en region i Nederland og satte New foran, og fikk sparken fordi han ikke hadde gått i land der. Bussjåførene våre er ganske gode på landets historie :)

Split rock, eldgammel stein. Tror de sa noe om at den var en av de mest fotograferte steinene i verden eller noe...


















Jeg og Sheena (skotten) tok en taxi-båt til Abel Tasman Nationalpark, og gikk ca. 12 km langs kysten og rundt om i parken. Kjempeflott tur, nydelig vær og fantastisk utsikt. Litt for kaldt vann til å bade i...