Første del av turen startet med en ca 5 timers lang kjøretur, der pausene gjorde meg og Brenna en smule redde for å fryse resten av turen. Men, innen vi kom til Kings Canyon var det godt og varmt.
Her på vei opp Heartattack Hill. Vi mistet et par briter på veien opp som valgte å snu.
Fine hatten. Fluene på turen var helt sykt plagsomme. På denne gåturen var de ikke så galne, men på en tur ved Uluru da jeg ikke hadde med meg hatten hold de på å gjøre oss gale. Helt oppi ansiktet og inni øret - hele tiden.
Ser du kamelen?
Guiden prøvde å forklare hvordan en canyon ble til, det jeg husker av det er at det er en elv som har gjort det.
Vi fant påskeharen!
Manet-fossiler! Veldig sjeldent, dette er visst en av sju plasser i verden de finnes.
Meg og Brenna, som var veldig grei å reise med. Var litt rart å endelig reise sammen med noen igjen, men også veldig godt.
Kveldens dessert: kenguruhale!
Tilberedt i glørne fra bålet. Vi måtte være med å finne brensel til bålet, så vi ble satt i gang med å brekke av døde, lange små trær. Guiden sa at de brant veldig godt og lenge, og at aboriginerene brukte det samme treet til å lage spydene sine med. Det funket veldig godt som en teambuilding oppgave der alle ble litt bedre kjent :P
Av en eller annen grunn minnet kenguruhale med om smaken av krabbe.
Vi sov under åpen himmel i sovepose og i en swag. En swag er på en måte en lang og stor pose en ruller ut som en kan legge soveposen i, med innlagt liggeunderlag. Brenna, som vanligvis har store problemer med å sove (og faktisk datt ut av senga første natta på turen) sov kjempegodt under stjernehimmelen. Å våkne til at guiden hadde satt i gang et knitrende bål var heller ikke feil, selv om det fremdeles var mørkt ute og altfor tidlig for å stå opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar