Uluru

Uluru er verdens største stein som ligger så langt uti gokk som det går ann å komme, omtrent midt i Australia. Den ligger 335 km fra nærmeste by, Alice Springs. Uluru er Pitjantjatjaras stammen sitt navn på den, den er også kjent som Ayers Rock. En ville kanskje tro at det er et typisk reisemål for australere, men veldig få som jeg har snakket med har faktisk vært der. Jeg vet det er snakk om stooore avstander i Australia, men allikevel, jeg tror jeg ville reist hvis det var mitt hjemland.

En føler seg litt liten ved siden av den 348 meter høye steinen.

Guiden (en kiwi fra NZ) var selv medlem av en stamme. Så når vi sto ved kvinnenes hellige sted, der de gikk for å føde, fortalte han at han selv aldri hadde sett den plassen. Han sto rett foran det, men hadde allikevel aldri sett på den delen av steinen, pga. at mennene ikke fikk lov til å se den.

Dette er plassen for bestemødrene og ungene.

Dette var mennenes plass. Taket er svart pga. at de satt der og røykte.

Guiden (den lille fyren med pinnen) forklarte en del av symbolene de brukte når de tegnet hulemalerier. Nei, den nedenfor er ikke en meksianer sett ovenfra, sa guiden. Tegnet betyr ganske enkelt en plass. Eks. noen sitt hus eller en leirplass.

På bildet nedenfor kan en se hvor en kan klatre opp steinen. Guiden vår var veldig imot at folk klatrer på den, av flere grunner. For det første at det er aboriginerenes hellige stein (kun aboriginerene vet hvorfor den er hellig for dem, de har ikke lov til å fortelle utenforstående). Aboriginergutter gikk på walkabout (ut i gokk og overleve helt alene, sånn som Crocodile Dundee) i 3-4 år. Etterpå kom de tilbake her for å bestige steinen med en av stammelederene, og der oppe ville gutten endelig bli til en mann. Etter det ville han gå ned til resten av stammen, som han ikke hadde sett på flere år. Aboriginerene går fremdeles på walkabouts, men bare i ca. 6 mnd. De klatrer ikke lenger opp på steinen, fordi de føler det er hyklerisk å si at de ikke vil at vi skal gjøre det, mens de gjør det selv.

I tillegg er det veldig farlig å klatre opp, siden 1985 (da de begynte å telle) har 32 mennesker dødd. Og da teller de ikke med de som dør av hjerteinfarkt på veien opp. De to dagene vi var der var steinen stengt for klatring, pga. for dårlige forhold, eks. for mye vind. 

Sunset viewing plassen.

Poke.

Solnedgangen var ikke så veldig bra, hvis forholdene hadde vært bra hadde steinen blitt lyst opp av sola og sett veldig rød ut. Vi kom der heldigvis før alle andre, så vi fikk en del bra bilder før det ble skyete, og vi fikk den beste plassen der.

Skål.

Guiden tok oss til samme plass som vi så solnedgangen fra, selv om de fleste andre går til en annen side av steinen. Jeg skjønner ikke hvorfor en vil se soloppgangen fra en annen side enn denne. Guiden sa at dette var den fineste soloppgangen så langt dette året.

Veldig, veldig, veldig fin start på bursdagen min :) Hele gjengen sang for meg på bussen senere på dagen.

Det begynner å lysne.

 

Etter soloppgangen gikk vi Ulurus base walk, 9 km rundt nesten hele steinen. Noen plasser var hellige og vi fikk ikke lov til å ta bilder der. En plass var det mange hull i steinen som utgjorde en formasjon som så veldig ut som Darth Vader. Jeg tok et bilde av det, men er veldig usikker på om det var lov å ta bilder der, så tror ikke jeg bør publisere det her. En kunne visst få 30 000 kr i bot hvis en tok bilder der.

Rundt hele steinen kan en som sagt se en del hull. Aboriginerene har mange barnehistorier om hvordan steinen ble til og hvordan de hullene kom der. En av historiene innebar at en annen stamme ble sint på stammen ved Uluru, og at de kastet spyd på dem, slik at noen av hullene oppstod. Husker en del av historiene, men ikke godt nok til å gjenfortelle dem på en god måte.